En lokalt oppnevnt navnekomite i kommunen lager forslag til vegnavn. Eier og fester, kommunens innbyggere og lokale lag og foreninger kan være viktige bidragsytere for å finne gode navn.  Dersom man lokalt ikke har forslag til navn, vil kommunen foreslå navn med bakgrunn i stedsnavn på kart eller lokal kulturhistorie.

Eier og fester har rett til å uttale seg i saker som gjelder skrivemåten av bruksnavn.

Språkrådets stedsnavntjeneste gir råd om skrivemåten av stedsnavn. De gir også råd om navnsetting og svarer på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk generelt.

Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten før det gjøres vedtak.

Offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten og lokale organisasjoner med ei særlig tilknytning til stedsnavn uttale seg i ei klagesak.

Når kartverket har reist navnesak, må den sendes på høring, slik at alle som har rett til å uttale seg i saken, får mulighet til det. Det skal settes av to måneder til denne høringen og deretter to måneder til behandling hos navnekonsulentene.
Det er kommunen som skal sende saker på høring, siden den har best kjennskap til hvem som har høringsrett i en sak. Stedsnavnloven § 6 bestemmer hvem som har uttalerett.
Uttalelsen skal begrunnes.

Dersom kravene er oppfylt, og klagen ikke tas til følge av vedtaksorgan, sendes den til Klagenemda for stedsnavnsaker for behandling. Vedtak gjort av nemda er endelige og kan ikke påklages.

Språkrådets brosjyre «Navnsetting av gater og veger», gir god informasjon om behandling av nye vegnavn.

§ 6 i lov om stadnamn
§ 10 i lov om stadnamn