Kvikkleireområder i RaumaI 2019 gjennomførte NVE en kartlegging av store deler av Rauma kommune (primært de tettest befolka områdene), og det er nå registrert 22 kvikkleiresoner (faresoner) i kommunen. Hva innebærer dette for deg som bor i slike områder eller planlegger å bygge i noen av disse sonene? Om kvikkleire Om kvikkleire og ras/utglidninger Kvikkleire finnes i marin leire. Dette er leire som er avsatt i sjøen foran isen under siste istid. Marin grense er det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Store deler av Rauma kommune ligger under marin grense, og det er i disse områdene det kan forekomme kvikkleire. Marin grense i Rauma ligger på cirka 115 meter. Gjennom tusener av år har ferskt grunnvann strømmet gjennom denne leira, og har gradvis vasket ut det salte porevannet som befinner seg i rommet mellom jordpartiklene. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira. Er kvikkleire farlig? Kvikkleire tåler like mye som annen leire før den bryter sammen, men når kvikkleira overbelastes kollapser den. Da blir den nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så store. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt, eller det oppstår en likevekt på grunn av skredmassene som fyller gropa. For å unngå å utløse kvikkeleireskred er det derfor viktig å vite hvordan grunnforholdene er der det skal bygges eller graves. Hva må jeg tenke på dersom jeg skal bygge i områder med kvikkleire? Inngrep i kvikkleiresoner vil kunne føre til forverring av stabiliteten. Relativt små inngrep kan utløse større skred med store konsekvenser. Det må derfor alltid tas hensyn til grunnforholdene ved grave- og byggearbeider. Ras kan utløses av relativt små byggetiltak utført på feil sted eller på feil måte, for eksempel ved graving i bunnen eller oppfylling på toppen av en ustabil skråning. Ved all nybygging i områder der det kan være fare for kvikkleireskred, må kommunen være sikker på at kravene til tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås. Dette gjelder både i og utenfor kartlagte kvikkleiresoner. Innenfor aktsomhetsområder for kvikkleireskred må krav i NVE sin kvikkleireveileder være oppfylt før det kan gis tillatelse til tiltak. Det er strenge krav til tiltak som fører til økt personopphold, som for eksempel bygging av boliger. Siden en stor del av Rauma kommune ligger under marin grense har kommunen i forbindelse med plan- og byggesaker stor oppmerksomhet på grunnforhold, spesielt i områder som kan være risikoutsatt for kvikkleire. Mange som sender inn en byggesøknad til kommunen får dermed krav om å gjennomføre en geoteknisk vurdering, eller krav om ansvarsrett geoteknikk. Dette fordi tiltaket ligger innenfor områder med marine avsetninger, og fordi tiltakets omfang og forholdene tilsier at det kan gå et skred her. Du kan lese om hvordan du går fram med slike undersøkelser i disse veiledningene. Veileder for vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av kvikkleire i Rauma kommune I 2019 gjennomførte NVE en kartlegging av store deler av Rauma kommune. Det er nå registrert 22 kvikkleiresoner i kommunen. Rapportene fra de 22 områdene kan du lese under. I vurderingsrapporten fra NVE er det i tillegg utarbeidet to typer aktsomhetskart: Aktsomhetskart for marin leire – Dette viser områder der det kan finnes marine avsetninger og eventuelt kvikkleire og er viktig for geoteknisk vurdering med hensyn på lokalstabilitet (basert på NGUs løsmassekart og «Mulighet for marin leire») Aktsomhetskart for områdeskred – viser områder det kreves geoteknisk vurdering i forbindelse med vurdering av områdeskred i areal- og byggesaker (bygger på Aktsomhetskart-marinleire). Kartleggingen som her er utført gir kommunen grunnlag for å vurdere hvilke krav til dokumentasjon som skal stilles i de ulike områdene. Hva er aktsomhetsområder og faresoner?og hva innebærer det for deg som utbygger? Aktsomhetsområder- to typer Aktsomhetsområder områder i kommunen som ligger under marin grense. Marin grense i Rauma er på 115 meter. Disse områdene har marine avsetninger, det vil si løsmasser som ble avsatt i sjø da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Aktsomhetsområdene sier ikke at det er kvikkleire i områdene, men at det kan være det. Aktsomhetskart for marin leire Kartet viser områder der det kan finnes marine avsetninger og eventuelt kvikkleire. Hva betyr deg for deg som utbygger? Ligger området innenfor grensen på aktsomhetskart for marin leire kan det bli krevd teknisk vurdering av lokalstabilitet i en byggesøknad. Det vil si ansvarsrett for geoteknikk. Aktsomhetskart for områdeskred Kartet viser områder der det kreves geoteknisk vurdering i forbindelse med vurdering av områdeskred i areal- og byggesaker. Hva betyr deg for deg som utbygger? Ligger området innenfor grensen på aktsomhetskartet for områdeskred, kreves det geoteknisk vurdering i forhold til risiko for områdeskred. Det vil si vurdering av et større område. Faresoner for kvikkleire Faresoner for kvikkleire er områder hvor det er påvist kvikkleire og som kan være utsatt for kvikkleireskred. Sonene er klassifisert med faregrad, konsekvens og risiko. Hva betyr deg for deg som utbygger? Ligger området innenfor en faresone vil krav til dokumentasjon avhenge av omfanget av hva som skal bygges, hvilken faregrad det er i området mm. Rapporter fra undersøkelser av faresoner i RaumaKvikkleiresonene Jernbanegata og Vangstun har gjennomgått geoteknisk vurdering i 2020 og har på bakgrunn av dette fått redusert faregrad. Jernbanegata har i tillegg fått redusert risikoklasse. Videre utredning av soner vil bli gjennomført i tett dialog med Statsforvalteren i Møre og Romsdal og NVE. Torvika Sone 2371 Torvika - faktaark vurdering fra NVE Grytten Sone 2375 Grytten- faktaark vurdering fra NVE Setnesgrova Sone 2376 Setnesgrova- faktaark vurdering fra NVE Kvesnes Sone 2428 Kvesnes- faktaark vurdering fra NVE Risgrova Sone 2377 Risgrova- faktaark vurdering fra NVE Uragrova Sone 2378 Uragrova- faktaark vurdering fra NVE Venja Sone 2379 Venja- faktaark vurdering fra NVE Storsletta Sone 2380 Storsletta- faktaark vurdering fra NVE Halsa Sone 2394 Halsa- faktaark vurdering fra NVE Åk Sone 2381 Åk- faktaark vurdering fra NVE Mjelvabøen Sone 2382 Mjelvabøen- faktaark vurdering fra NVE Hestebakken Sone 2383 Hestebakken- faktaark vurdering fra NVE Neshagen Sone 2384 Neshagen- faktaark vurdering fra NVE Vangstun Sone 2385 Vangstun- Opprinnelig rapport fra NVE Ny rapport fra NGI 14.08.2020 (PDF, 720 kB) (førte til nedgradering av faregrad) Nesbrinken Sone 2386 Nesbrinken- faktaark vurdering fra NVE Vestre Kamsveg Sone 2387 Vestre Kamsveg- faktaark vurdering fra NVE Tingbakken Sone 2388 Tingbakken- faktaark vurdering fra NVE Jernbanegata Sone 2389 Jernbanegata- Opprinnelig rapport fra NVE Ny rapport fra NGI 26.10 2020 (PDF, 14 MB) (førte til nedgradering av faregrad) Tokle Sone 2392 Tokle- faktaark vurdering fra NVE Rabbehaugen Sone 2391 Rabbehaugen- faktaark vurdering fra NVE Setnesmoen Sone 2254 Setnesmoen- faktaark vurdering fra NVE Ytre Breivik Ytre Breivik- faktaark vurdering fra NVE. Om vurderinger Rauma kommune gjør i forbindelse med kvikkleireSelv om et område ikke ligger innenfor en faresone eller et aktsomhetsområde, betyr ikke det at det ikke kan være kvikkleire eller gå skred der. Alle områder er ikke kartlagt. I Rauma kommune vurderer man at det generelt ikke er behov for utredning av områdeskredfare utenfor aktsomhetsområdene i forbindelse med planarbeid og dispensasjonssøknader. Dette kravet gjelder innenfor områdene som er kartlagt. Kartleggingen som er utført gir kommunen grunnlag for å vurdere hvilke krav til dokumentasjon som skal stilles i de ulike områdene. For tiltak innenfor aktsomhetsområdene må det vurderes om det er reell fare for områdeskred og om det evt. er behov for sikringstiltak for å oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Slike vurderinger må utføres av fagkyndige i forbindelse med reguleringsplan, detaljregulering eller senest i byggeplan om dette ikke er gjort på tidligere plannivå. Forekomster av kvikkleire må derfor alltid kartlegges for å kunne vurdere skredfaren ved inngrep i områder med marin leire innenfor aktsomhetskartene for områdeskred. I alle byggesaker der det skal fundamenteres på løsmasser, foretas masseutskifting eller vesentlige terrenginngrep (skjæringer og/eller fyllinger) anbefales det generelt at ansvarsområdet geoteknikk (RIG) er inkludert i forbindelse med tiltaket. Dette gjelder spesielt områder der det er mulighet for marin leire, ref aktsomhetskart marin leire. KartleggingerKart over aktsomhetsområder for områdeskred Aktsomhetskart marin leireKart over kvikkleiresoner i NorgeKartlegging av fareområderRapporterKvikkleirerapporter for Rauma kommuneVeiledningerVeiledning ved små inngrep i kvikkleiresonerVeileder for vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging (Kvikkleireskred)Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng (Alle typer skred)Bygging i områder med kvikkleireMer om kvikkleireHva er kvikkleire?Er det farlig å bo på kvikkleire? Sist endret 16.09.2024 11.15