Tidlig innsats for barn og ungeRauma kommune samarbeider med foresatte for å hindre at barn og unge vokser seg inn i større vansker. Hovedmål Vi vil arbeide forebyggende ved å: Umiddelbart ta tak i bekymringer rundt barn og unge. Samarbeide med foresatte fra tidligst mulig tidspunkt og utnytte felles krefter maksimalt. Utvikle, revidere og følge en modell som sikrer et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Utvikle og holde ved like ansattes faglighet, forståelse og ferdigheter i møte med små og store utfordringer. I barnehage- og skoletida er det styrer og rektor som har ansvaret for barnet/eleven. All kontakt i denne tida skal avklares med styrer/rektor eller andre som har fått delegert denne fullmakten, eks. avdelingsleder Slik jobber vi: Vi starter alltid med å vurdere hva vi kan gjøre innenfor egen enhet. Foreldre skal tidlig involveres i arbeidet. Det skal også tidlig vurderes behovet for tverrfaglig samarbeid. Det skal sendes ut møteinnkalling og møtereferat. Ved alvorlig bekymring har vi meldeplikt til Barneverntjenesten. Nivåer i arbeidet med tidlig innsats Nivå 1 - Innsats i egen enhet Vi starter alltid med hva kan vi gjøre innenfor egen virksomhet og har tidlig kontakt med foresatte. Vis at du bryr deg om barnet/ ungdommen – skap gode relasjoner! Observer barnet og innhent informasjon. Lag en oversikt som viser barnets sterke sider, hva har vi å bygge på? Hva består utfordringene i? Er det noe i rammevilkårene som vedlikeholder problemet? Må noe endres? Hva med andre barn og ansattes holdninger/relasjon til barnet? Hva har vi å spille på? Noe som må endres? Hva må til for å skape en positiv endring? Trenger barnet å øve på noe? Hva har barnet først og fremst behov for av ferdigheter nå? Utarbeid enkle, målbare mål med klare tidsavgrensninger og forslag til tiltak. Foresatte informeres alltid raskt når en førskolelærer/ansatte i barnehagen eller en lærer er bekymret eller ”lurer” i forhold til et barns fungering eller utvikling. Ett unntak: Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vold, da kontakter vi Barneverntjenesten direkte og varsler ikke foresatte. Se kommunens «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». Ved alle andre forhold går det kort tid fra bekymring oppstår til foresatte blir involvert. Det anbefales å snakke direkte med foresatte, ansikt til ansikt eller pr. telefon, for å forklare bakgrunnen for møtet og avtale en dato før man sender en skriftlig invitasjon til møtet. Dette gjøres ved en godt forberedt samtale med begge foresatte til stede. Husk: Foresatte har rett til å vite! Dokumenter starten på samarbeid med foresatte ved en skriftlig innkalling til samarbeidsmøtet og referat fra dette. Se mal for møteinnkalling og referat. Gjør det klart for barnet hva det øver på! Gjennomfør tiltak og støtt barnet i barnets endringsarbeid. Ros skritt på vei mot målet! Evaluer om tiltakene er gode nok, er utviklingen tilfredsstillende? Refleksjonsgruppe Kollegavurdering Nivå 2 - tilfredsstillende utvikling Barnet viser tilfredsstillende utvikling Vi holder kontakt med foresatte for å forsikre oss om at den positive utviklingen fortsetter. Det skrives referat fra alle oppfølgingsmøter i saken. Vi holder kontakt med foresatte for å forsikre oss om at den positive utviklingen fortsetter. Nivå 3 - Videre samarbeid når barnet ikke viser tilfredsstillende utvikling Vi innkaller foresatte til nytt møte. Det avtales ikke møte før begge foresatte kan møte til en åpen dialog for sammen å kartlegge mulige årsaker og løsninger ut ifra de foresattes og ansattes kjennskap til barnet og rammevilkårene. Husk muligheten og styrken i nettverket rundt familien; besteforeldre, tanter/onkler, naboer, idrettslag, ”medforeldre”. Alle kan trenge litt hjelp av og til. Ønsker foresatte slik bistand/hjelp? Det utarbeides skriftlig dokumentasjon fra møtet, med konklusjoner og tydelig avklaring i forhold til hvem som skal gjøre hva, og når evaluering skal skje, se referat mal. En – eller flere – oppfølgingssamtaler gjennomføres. Det skrives referat fra samtalene. Vi stopper opp og tenker høyt sammen med foresatte:” Vi trenger mer hjelp. Barnet har ikke fått det tilstrekkelig bra gjennom samarbeidet så langt. Hvilke muligheter finnes for videre arbeid?” Foresatte og ansatte blir enige om et samarbeid med f.eks helsestasjonen, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, fysio/ergoterapeuter, barnets fastlege, NAV eller andre fagpersoner. Ved usikkerhet om veien videre kan barnehagen/skolen drøfte saken med PPT Nivå 4- Tverrfaglig samarbeid Foresatte samtykker i å søke hjelp fra andre fagpersoner. Foresatte og ansatte blir enige om et samarbeid med f.eks helsestasjonen, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, fysio/ergoterapeuter, barnets fastlege, NAV eller andre fagpersoner. Ved usikkerhet om veien videre kan barnehagen/skolen drøfte saken med PPT. Foresatte og barnehage/skole henviser i samarbeid barnet til rett hjelpeinstans. Dersom foresatte, ved behov, ikke samtykker til å søke hjelp og samarbeide med andre fagpersoner, er følgende punkt viktig å presisere: Som ansatt har vi meldeplikt til barnevernet ved alvorlig bekymring. Foresatte samtykker ikke i å søke hjelp fra andre fagpersoner. Skole/barnehage møter foresatte på deres vurdering, og anerkjenner deres rett til å takke nei til tilbud om hjelp. Samtidig må vi informere foresatte om konsekvenser dette kan få for barnet og dets utvikling, og hvilke forpliktelser vi har som ansatte. Husk å referatføre denne informasjonen. Vi har som ansatt en selvstendig plikt til å melde bekymring til barnevernstjenesten dersom vi mener at foresatte hindrer barnet i å få nødvendig hjelp. Dette gjøres fortrinnsvis gjennom nærmeste leder. Vi kan velge å godta foresattes valg og fortsette det videre samarbeid eller … Vi kan også velge å melde bekymring til barnevernstjenesten uavhengig av foresattes samtykke. Vårt samarbeid med foresatte fortsetter uansett hvem og hvor mange andre hjelpeinstanser som er inne i bildet. Sist endret 11.08.2023 00.31